Deilig er svoren

Det beste drikkefølget til ribbe er øl og akevitt. Opplest og vedtatt. Ok, men hva med en ”Walk on the Wild Side”? Her er vinene jeg skal kræsjteste til ribba i år.

Ribba kommer fra grisen, har jeg forklart barna mine. Og fått æææsj og uuurk til svar. Hvor julepølsa kommer fra, skal de få finne ut selv. Men faktum er at det tradisjonelle ribbemåltid er en kakafoni av vilt sammensatte og motstridende smaker: sprøsvidd/brent svor, søtt svinekjøtt, krydrede julepølser, uforståelige medisterkaker (jeg er vestlending), melne poteter, bitter surkål og søt rødkål og brun saus og sikkert enda noe. Sennep, sylteagurk, rørte tyttebær? Kjør på, her er plass og rom for et fargerikt fellesskap.

Krasjtest 1:

Som kjent er det ingen skam å lytte til kjentfolk, så vi låner øre til dem som har funnet på disse greiene med stekte griser og gjæret kål. Tyskerne. Og hva drikker disse fleskepuristene til sin livrett? De drikker Riesling! Og det vil jeg prøve også! Siden ribberiet ikke inneholder noe sterkt krydder eller annet som nødvendigvis trenger sødme i vinen, velger jeg en av de praktfulle, knusktørre og hypermoderne vinene, nemlig Leitz Rüdesheimer Berg Rottland Riesling Trocken 2008. Den er slank, med stålstram syre og knasende friskhet, som jeg tror vil bringe livlighet inn i den ganske tunge maten.

Krasjtest 2:

Skal man spise oliven med fiffen nutildags, så skyller man ned med et glass kjølig rosévin. Den tidligere tantedrikken er nå hot så det holder, og mange har funnet ut at den er passer til et vell av retter. Ikke minst er den perfekt til tapas, og som antydet ovenfor – ribbemåltidet må da kunne sees som vårt nordiske motsvar til tapasbordet! ”Det låter lite långsøkt”, som svenskene ville sagt. Ja vel, men likevel så skal der prøves! Jeg er i utgangspunktet skummelt glad i rosa syremonstre, som f.eks. Langmann Schilcher Klassik 2008. Men denne gang velger jeg den litt rundere og mer harmoniske Rosaura 2008 fra Campania i Italia, blant annet en mangeårig favoritt hos DNs eksperter. Den har flott fruktighet, og nok av både syre og litt tanniner å matche fettet med - tror jeg. Vil den smadre svoren, eller vil den drukne i surkålen? Dette blir spennende folkens!

Krasjtest 3:

Rødt og bløtt og søtt – slik skal ribbevinen være, leser man i gilde brosjyrer fra salgsorganet til Han Stat. Og slike finner jeg mange av, i de solsvidde, krydderviltvoksende, folkelig sjarmerende områdene i Sør-Frankrike, da særlig det sørlige Rhône. Vinene lages som oftest av en mix av druer, som gir rike, fyldige, sympatiske viner. Denne gang vil jeg gå for en le Brut du Foudre 56 Gigondas 2005. Sant å si har mange norske vinanmeldere vendt tommelen ned for denne vinen, men det velger jeg å gi en god bæng i. Det er nemlig en rik, pepperaktig og innbydende vin, med nok fylde og tanniner til å takle kjøtt og fett, og en krydderaktig fruktighet som jeg tror vil smellkysse både ribba og kålen og pølsa med.

To be continued…