Spieren til noe stort!

Sør-Afrikanerne er dyktige vinmakere, og gutta fra Spier Winery viste at de kan kopiere de klassiske vindistrikter i verden. Men aller mest spennende blir de likevel når de gjør sine egne greier – gjennom nasjonaldruen Pinotage.

Spier Wines skryter av å være den mestvinnende produsenten de siste årene, på den digre Veritas-vinmessa i Cape Town. Polet skal ha fokus på Sør-Afrikanske viner til sommeren, og gutta fra Spier håper å få inn flere av sine viner der.

Tilvenning trengs
Pinotage er Sør-Afrikas egen drue. En krysning mellom Pinot Noir og Cincault, og nå etablert som landets vinøse nasjonalskatt.

- Pinotage er en drue mange i Europa ikke er vant med, og derfor ikke skjønner helt. Den krever nok å vennes til, og det håper vi å få sjansen til i Norge nå, forklarte Frans K. Smit, kjellermester ved Spier Wines i Stellenboch utenfor Cape Town, Sør-Afrika. Han var vert og lærermester ved smakingen av firmaets viner, i de flotte lokalene til Kulinarisk Akademi på Sagene.

Hvite – fett nok
Den joviale og typisk røslige Frans utstrålte en sterk faglig stolthet, og med mye grunn. Her var det langt mellom de søte, overtydelige syltetøysaktige vinene vi altfor ofte får fra den såkalte ”nye verden”. Gjennom seks hvite og åtte røde viner (Ja, munnen føles litt banka opp etterpå, selv om vi spyttet ut alt sammen ) fikk vi kjenne fingeravtrykket til en fagmann som ønsket å gjenspeile terroir - stedet vinplanten har vokst opp.

Av de seks hvite var det særlig to stk som imponerte - laget på ikke-akkurat-fredagsvin-druen chenin blanc. Her oppe i kalde Europa er det de lett bondekonservative folka i Loire, Frankrike, som gjør vidunderlige ting med denne druen, og bringer frem viner som kan variere mellom knusktørre og edelsøte. På klodens underside har åpenbart sør-afrikanerne begynt å plukke opp noen triks; i denne kveldens glass kom dråper som startet med frisk syre på tunga, for så å avdekke fetladen frukt og dufter av smør, fersken fiken. Og eik. (Må man si noe kritisk om Spiers portefølje, må det være at de er litt ivrige på eikingen.)

Her er notatene på de hvite:

Spier Private Collection Chenin Blanc 2008
Klar, gyllengul. Veldig uttalt av honning, melon, syltetøy, smøraktig. Litt eik, avdempet. Spisst anslag, medium fylde, litt oljete i munnen, smøret fortsetter. God avslutning som sitter lenge. En god vin!

Spier Private Collection Chenin Blanc 2007
Klar, mørkere gul. Noe spissere i duften, skarpere, med sitrusfrukt og blomster på duft. Ok eikebruk, integrert. Ung og oljete i munnen, medium fylde, frisk i avslutningen, som sitter godt i.

Spier Organic Sauvignon Blanc 2009
Klar, lys gul med grønnskjær. Underlig duft, frisk, fruktig, men ikke udelt positivt. Litt lukket. Spisst anslag, svært høy syre. Frisk av epler, gress. Fin avslutning, smaken sitter i lenge. Minus for duften, jeg ville latt denne hvile seg et års tid.

Spier Private Collection Chardonnay 2008
Klar, sitrongul. Ganske lukket, noe av melon, mineraler. Fyldigere og høyere syre. Snev av bitterhet i ettersmaken. Tydelige innslag av eik.

Røde – det lukter av fugl!
- Hvilken vin likte dere best? En av Pinotagene? Vår gode guide la ikke skjul på at han som sørafrikaner var stolt av sin pinotage, og svært gjerne ville høre gode tilbakemeldinger på den. Og det var virkelig spennende dråper vi fikk slått i glasset.

Av farge er pinotagen dyp mørk, tidvis ugjennomsiktig sort i glasset. Dette er et snurrig poeng, da begge foreldrene gir forholdsvis bleke og lyse viner. Men slik er det vel for de fleste foreldre, at man ser egenskaper hos barna som ingen kjenner igjen (eller vil vedkjenne seg).

Frans K. kunne fortelle oss at den var det perfekte vinvalg til grillet Springbok, vi får tro at et stykke norsk rådyr også vil passe bra. (Huskelapp: invitere meg selv på middag til gode venn Jeger Jarl)

Hvorfor viltvin? Jo, fordi duften drar i en litt sånn ubestemmelig animalsk retning, ikke akkurat rypeblod (som fans av store viner fra Nord-Rhone ynder å trekke frem), men kanskje dyrepels? Våt dyrepels? Våt rådyrpels? Noe sånn i alle fall. I tillegg flotte dufter av mørke plomme, skogbunn, kjøtt, krydder. Her ble mye ros – ble jeg betatt? Jo, jeg ble nok det. Kommer den på polet til sommeren, skal jeg stå langt fremme i køen!

Forresten – jeg spyttet ikke ut all vinen. Den siste Pinotagen ble drukket slik man skal drikke vin. Dypt. Som Frans sa: - Really, You don’t have to spit out this one!

Her er notatene på de røde vinene:

Spier Vintage Selection Pinotage 2007
Klar, ugjennomsiktig svartlilla. Duft av skogbunn, plomme, pepperkrydder. En del eik. Høy syre, ganske tydelige tanniner. Mye bær i munnen, smaken sitter lenge. Denne var ganske god!

Spier Creative Block 3 2007
Klar, dyp mørk rød. Mørke og røde bær, lakris, litt søtlig vanilje (ny eik). Glatt i munnen, moderat syre og litt overraskende snille tanniner. God ettersmak, litt kort kanskje?

Spier Creative Block 5 2007
Klar, dyp mørkrød mot sort. Litt lukket, mest eik i starten. Noe solbær, tobakk og lakris etter hvert. Ganske elegant, ekte Bordeaux-look-alike med kraftge tanniner og høy syre. Ung, derfor uttørrende og treete i avslutningen. Men denne kan bli flott med lagring!

Spier Private Collection Cabernet Sauvignon 2006
Klar, sort, helt ugjennomsiktig. Lagringspreg + mye tre. Etter hvert fin bærfrukt. God fylde, høy syre og skarpe tanniner. God frukt fortsetter i munnen, men dekkes for mye over av uttørrende tre. Denne kommer til å bli god om noen år.

Spier Private collection Shiraz 2007Klar, dyp mørk. Rhôneaktig – godt med krydder og tjære. Kraftig i munnen, høy på tanniner og syre, kanskje kveldens fyldigste. Krydder og tjære fortsetter, sammen med mørke bær. Frans var kraftig stolt da han presenterte denne, og mente at denne ikke står tilbake for Shiraz/Syrah-viner andre steder i verden, verken Australia eller Frankrike. Tror pinadø han er inne på noe. Klar pallplass, men hårfint inn på trinnet nedenfor denne:

Spier Private collection Pinotage 2007
Klar, sort-lilla. Litt lukket i starten, åpner med duft av vilt, etter hvert mer bær, men også dette særpreget som er litt vanskelig å beskrive – vått løv per chance..? Flott fylde, fin syre, saftige tanniner. Litt blekkaktig i munnen. Fin fruktighet i avslutningen, god lengde. Deilig vin – kveldens høydare!

Alle bilder: Spier Winery