En blogg om vin og alt som tilhører - tips til gode kjøp, tanker om vin, gode og dårlige vinopplevelser.

mandag 28. desember 2009

Nyttårsbobler

Årsskiftekvelden - den perfekte aften for bobler i glasset. Deilig! Men avstanden mellom billig skvip og de ypperste varer er digert, både på kvalitet og pris. Så tenk litt etter før du handler!

Før du går berserk i polhylla, grunn litt over dette: hvordan pleier situasjonen være idet ploppet fra flaskekorken lyder? Hvis den vanligste settingen er ute i sprengkulda eller regnet, med en tenne-raketter-sigar i venstrehanda og et champagneglass i den andre? Da foreslår jeg at du driter i edle dråper, og kjøper noe skummende fruktsaft i steden. Under slike forhold vil det smake helt likt. Men hvis nyttårsskålen tas inne, ved bordet før et nydelig måltid. Da er tiden perfekt til å hente frem et kvalitetsprodukt fra nordøstre Frankrike.

Ekte vare
Skal du kjøpe ekte Champagne, er det smart å kjøpe noe fra de små produsentene. De digre og berømte firmaene, som Veuve Clicquot (Gul enke)Krug, Moët & Chandon osv. lever stort på navnet, og er svært ofte dårlige kjøp. Se etter de mindre berømte produsentene. Et fint kjøp er den tidligere nevte Jacquesson Cuvée No 733. Frisk og stram, passer utmerket til mange av de typiske nyttårsrettene som and, kalkun og koldtbord.

Spansk fest
Er nyttårsbordet dekket med tapas, eller lommeboka ribbet etter julefråtsingen, kan det være en ide å se mot Spania. Deres musserende Cava er laget etter samme prinsipp som champagne, og i f.eks. Massana Noya Brut Nature Ecologica 2005 finner du noe av de samme innslagene av nøtter og brød i duften, som i de store franske fetterne. Men til halve prisen - ikke forvent mirakler.

Når boblene er viktigst
Hvis det eneste viktige er at korken smeller og innholdet spruter, og det lille i glasset bruser? Prøv cavaen Castellblanch Brut til 79,90. Varme får forresten vinen til å boble og sprute eksta mye...

Godt Nyttår!

onsdag 23. desember 2009

Sent ute?

Er det fortsatt noen klirrende varer som du ikke har fått i hus? Da bar du gasse på, for husk at polet er stengt på julaften! Sjekk når ditt nærmeste pol stenger. Her kommer noen kjappe i-siste-liten-tips.

Hvis du fortsatt mangler gave til noen (over 18), er kanskje dette et bra alternativ: Barbaresco Produttori del Barbaresco 2005/2006 til 216,-. En klassiker, og stadig et bra kjøp. Har allerede fått et fint lagringspreg av tjære og mørke bær. Litt rustikk stil, trives nok bedre med røffe og kraftige kjøtt retter eller gryter, enn feinschmekkersk dingsemat. (Jeg er så heldig å ha en ’98 i kjelleren, en gang julegave fra min far, som muligens skal nytes til lam i romjulen.)

Hakket billigere gaver får du fra Toscana, for eksempel Rocca Guicciarda Chianti Classico Riserva 2005/2006 til 179,- eller Brolio Chianti Classico 2006/2007 til 150,-. Bak stilfullt gammeldagse rokokkoetiketter skjuler det seg hederlig håndverk av sangiovesedruen, som gir fyldige og gode matviner med fin karakteristisk kirsebærfruktighet og en slags ”blekkaktig” konsistens. Kan lagres, men vinner ikke så fryktelig mye på det. Fin onkel-gave.

Er gavemottakeren mer av den hvite type, kan denne la Chablisienne Chablis 1er Cru Montée de Tonnerre 2007 til 220,- kanskje gjøre susen. En nydelig frisk vin med duft av sitrus. Stålstram syre gjør den perfekt til sommeren, eller til skalldyr og sommermimring nå i vinter.

I ferie og høytider (som jul, påske, sommerferie, farsdag osv.) er det av erfaring unektelig praktisk å ha en vindunk stående på kjøkkenbenken. Særlig når man begår matlaging, trenger man ofte en skvett vin både utvortes og innvortes. Jeg pleier oftest å velge en av disse to: la Vieille Ferme 2007 eller Arne Brimis Hytte, grill & Turvin. Begge har sin opprinnelse i Syd-Rhône, og har god varm fruktighet av røde bær og innslag av krydder. Fyldige, rike viner som er lette å bli glade i, og lette å servere til venner, selv de litt kresne (som vi alle har noen av, ikke sant…?)

Til sist: Jul er varmt-i-stua-tid, med full fyr i peisen og panelovnen på 6. Husk at all vin blir slapp og daff av å bli varm. La flaskene stå kjølig helt frem til de skal åpnes. Vin med 12 grader er bedre enn på 20 grader.

Gud jul!

mandag 21. desember 2009

Pinnevin

Å finne gode viner til pinnekjøtt er enda mindre enkelt enn til ribba. Pinnekjøttet er minst like fett, i tillegg er pinnene adskillig saltere, og ofte røkt. Tradisjonelt tilbehør er melne poteter, fett fra kokingen, og kålrabistappen, med fantastisk deilig søtsmak og rikelig pepper. Til sammen kreves viner som kan slukke tørsten, som kan oppveie det salte, møte det søte, matche røyksmaken og renske opp i fettet.

Gode røde
Røde til pinnekjøtt må ikke være tanninkraftige, for det kan bli veldig ubehagelige til så salt mat. Men de bør ha godt med frukt og oppleves leskende og tørsteslukkende. Vinen jeg skal drikke til pinnekjøttet denne jula, er Fenocchio Barbera d'alba Superiore 2007 fra Piemonte i Nord-Italia. Laget på Barberadruen som gir rikelig med frisk frukt, ganske høy syre og moderat med tanniner. (Ser forresten at også DN anbefaler denne, det var kjekt!)
Et alternativ som bytter noe av den høye syren med stor eleganse, er en burgunder. Jeg ville ikke valgt en stor/dyr burgunder, for pinnekjøttet er for grovkornet mat til å hente frem storheten i en slik vin. Men en lettere og enklere utgave som Pavelot Savigny-les-Beaune 2006/2007, vil kunne bli en flott kombinasjon.
Til sist vil jeg ta frem et område som altfor sjelden står på handlelista, nemlig Franske Loire. I den grad folk henter derfra, er det de hvite Sancerre- eller Muscadetvinene man oftest plukker. Men Loire lager også saftige røde viner av Cabernet Franc, med god frukt og ikke altfor røffe moderate tanniner. Jeg tror for eksempel at Dom. de la Noblaie Chinon Cabernet Franc 2007 kan gjøre en flott figur sammen med pinnekjøtt.

Forresten: i flere medier anbefales det italienske ripasso- eller amaroneviner til pinnekjøtt. Jeg synes personlig at disse blir for søtladne og tunge, og mangler det leskende elementet. Dessuten har de en karakteristisk rosinduft som jeg ikke synes kler pinner. Men de som absolutt vil ned den veien, kan gjerne prøve en Tommasi Valpolicella Classico Superiore Ripasso 2007.

Hvitt og sprudlende
Ekte livsnytere – og vil vi ikke alle gjerne være blant dem? – insisterer på at Champagne passer til alt. Og et slags poeng har de, for dette er en av de mest undervurderte matvinene jeg vet om. Den skarpe syren, friskheten og dybden gjør den eminent til utallige retter, ikke bare skalldyr og fisk, men like mye til and, kylling og kaldt kjøtt. Men pinnekjøtt? Jeg vil i så fall prøve en Jacquesson Cuvée No 733.
Et annet godt hvitt alternativ er igjen en riesling, enten fra franske Alsace eller tyske Mosel. Jeg ville dristet meg til en som hadde ørlite restsødme, som denne Loosen Wehlener Sonnenuhr Riesling Kabinett 2007. Produsenten Loosen ble for noen år siden kåret til Winemaker of the Year av det internasjonale vinbladet Decanter. Han har flere produkter på polet, og de er som oftest svært gode kjøp.

Noe helt nytt?
Pinnekjøttet er salt og fett og røkt. Vet man om andre ting m. samme kombinasjon? Før du går deg vill i tanker og assosiasjoner, skyter jeg inn: Gorgonzola! Og derfor – på tross av at det strengt tatt er flere ting som skiller enn forener, så vil jeg sjekke ut: er en av gastronomiens ultimate pardansere, Gorgonzola&Sauternes, mulig å overføre til det norske julekjøkken? Fåglarna vet, og dem er det jo ganske få av rundt her ved juletider.. Men jeg tenker å prøve det selv, antakeligvis en Castelnau de Suduiraut 2003, og det hadde jo vært strålende morsomt om andre gjorde det samme, og ga tilbakemelding. Det er viktig at det er en Sauternes av noenlunde kvalitet, slik at det er rikelig med syre til stede også, ikke bare søthet. Noen som tør?

To be continued…

fredag 18. desember 2009

Deilig er svoren

Det beste drikkefølget til ribbe er øl og akevitt. Opplest og vedtatt. Ok, men hva med en ”Walk on the Wild Side”? Her er vinene jeg skal kræsjteste til ribba i år.

Ribba kommer fra grisen, har jeg forklart barna mine. Og fått æææsj og uuurk til svar. Hvor julepølsa kommer fra, skal de få finne ut selv. Men faktum er at det tradisjonelle ribbemåltid er en kakafoni av vilt sammensatte og motstridende smaker: sprøsvidd/brent svor, søtt svinekjøtt, krydrede julepølser, uforståelige medisterkaker (jeg er vestlending), melne poteter, bitter surkål og søt rødkål og brun saus og sikkert enda noe. Sennep, sylteagurk, rørte tyttebær? Kjør på, her er plass og rom for et fargerikt fellesskap.

Krasjtest 1:

Som kjent er det ingen skam å lytte til kjentfolk, så vi låner øre til dem som har funnet på disse greiene med stekte griser og gjæret kål. Tyskerne. Og hva drikker disse fleskepuristene til sin livrett? De drikker Riesling! Og det vil jeg prøve også! Siden ribberiet ikke inneholder noe sterkt krydder eller annet som nødvendigvis trenger sødme i vinen, velger jeg en av de praktfulle, knusktørre og hypermoderne vinene, nemlig Leitz Rüdesheimer Berg Rottland Riesling Trocken 2008. Den er slank, med stålstram syre og knasende friskhet, som jeg tror vil bringe livlighet inn i den ganske tunge maten.

Krasjtest 2:

Skal man spise oliven med fiffen nutildags, så skyller man ned med et glass kjølig rosévin. Den tidligere tantedrikken er nå hot så det holder, og mange har funnet ut at den er passer til et vell av retter. Ikke minst er den perfekt til tapas, og som antydet ovenfor – ribbemåltidet må da kunne sees som vårt nordiske motsvar til tapasbordet! ”Det låter lite långsøkt”, som svenskene ville sagt. Ja vel, men likevel så skal der prøves! Jeg er i utgangspunktet skummelt glad i rosa syremonstre, som f.eks. Langmann Schilcher Klassik 2008. Men denne gang velger jeg den litt rundere og mer harmoniske Rosaura 2008 fra Campania i Italia, blant annet en mangeårig favoritt hos DNs eksperter. Den har flott fruktighet, og nok av både syre og litt tanniner å matche fettet med - tror jeg. Vil den smadre svoren, eller vil den drukne i surkålen? Dette blir spennende folkens!

Krasjtest 3:

Rødt og bløtt og søtt – slik skal ribbevinen være, leser man i gilde brosjyrer fra salgsorganet til Han Stat. Og slike finner jeg mange av, i de solsvidde, krydderviltvoksende, folkelig sjarmerende områdene i Sør-Frankrike, da særlig det sørlige Rhône. Vinene lages som oftest av en mix av druer, som gir rike, fyldige, sympatiske viner. Denne gang vil jeg gå for en le Brut du Foudre 56 Gigondas 2005. Sant å si har mange norske vinanmeldere vendt tommelen ned for denne vinen, men det velger jeg å gi en god bæng i. Det er nemlig en rik, pepperaktig og innbydende vin, med nok fylde og tanniner til å takle kjøtt og fett, og en krydderaktig fruktighet som jeg tror vil smellkysse både ribba og kålen og pølsa med.

To be continued…

torsdag 17. desember 2009

Julegavepakkevin


I går var det julegaveinnpakking på menyen. Og hva nyter man til julegaver? Siden det er jul – noe godt! Men siden vi ennå ikke er skikkelig i gang m. høytiden, og helst skal spare oss litt – noe billig.

Ergo dykket jeg ned i kjelleren etter noe godt og billig. Jeg kom opp igjen med en Hacienda Abascal Crianza 2005 fra Ribera del Duero, til 117 kr.

Ribera er et område jeg kan anbefale folk å se nærmere på. Nordmenn har i altfor mange år vært ensidig opptatt av Rioja, og derfor druknet seg i vin som smaker eikeflis og kunstig vanilje, der hvor det skulle vært frisk frukt og eleganse. Riberavinene serverer ofte akkurat det: god frukt, moderat eik, fin balanse og masse eleganse! Ofte er de dessverre også fryktelig dyre, men der finnes alltid (nesten) hederlige unntak.

Kveldens pakkesang-vin er en god representant: de fire årene har gitt vinen et lett lagringspreg (beskrives ofte m. ord som lakris, stall, skogbunn, råtnende løv osv), og gir fine assosiasjoner til Bordeaux. Den har fortsatt dyp farge, og et veldig tiltalende preg av mørke, kjølige bær. Den kunne godt hatt mindre eikepreg, men jeg synes den bærer det rimelig greit, uten å bli altfor tørr og treaktig. Den er middels fyldig, middels syre, og har en del tanniner (bitterstoff). Jeg synes mye tanniner er deilig, men mange opplever det som tørt og harskt. Litt mumsemat attåt kan da hjelpe – minipølser, spekemat, oliven, tapas. Og 117 penger for en veslevoksen fireåring er slett ikke verst.

Ett minus: vinen holder 13 %, hvilket kan være i meste laget for en pakkeinnpakkingsvin. Men blir det krøll på gavetråden, så følg gammelt jungelord: evig eies kun det teipte!

onsdag 16. desember 2009

Vin til spekemat?


Min gode arbeidsgiver valgte i år å gi oss ansatte en spiselig julegave: utvalgte spekepølser og røkt sjøørret. Fisken fløt rett i fryseren, mens pølsene fristet til smaking. Men hva skal slike godsaker skylles ned med?

Pølsene er salte og krydret, og dessuten røyksmak. De har også en del fett, men ikke i samme divisjon som i okse- eller lammekjøtt. Vi trenger altså drikke som kan leske det salte, møte krydder og røyk, og til en viss grad rense opp i fettet.

Førstevalget ville nok være øl (helst en juleøl fra Dukenbryggeriet) og iskald akevitt. Men med tanke på at morgenen etter ville begynne alt 0540, ble dette skrinlagt.

Andrevalget kunne være en riesling fra Alsace eller Mosel. Da ville jeg valgt en med litt sødme, det matcher veldig bra med røyksmaken (passer forresten supert til røkt makrell!). Men min kone er nok mer glad i rødt enn hvitt når det er minus ute og varmt inne og fyr på peisen og vin i glasset. Så derfor landet vi på

tredjevalget; en rødvin med god friskhet og kjølig frukt, uten for mye tanniner. Jeg tok med hjem en Tommasi Valpolicella Classico Superiore 2008 til kr. 130,-

Siden jeg ikke kunne plukke en fra kjelleren, måtte den kjøpes i lunsjen, stå på kontoret, så i ryggsekken på toget, deretter inn på kjøkkenet osv. (alle barnefedre nikker gjenkjennende), og var følgelig litt varm da øyeblikket var kommet. Ti minutter i bøtte med rennende vann fikk frem friskheten og frukten. (Dette vil vært jevnfør med drap på en gammel/skjør/dyr vin, men går greit til hverdags. Vi trenger ikke bli mer katolske enn paven..) Det ble en god match.

Kursiver


Norge har heldigvis fortsatt et bra utdanningssted for oss lekfolk som ivrer etter kursing om vin - http://www.kulinariskakademi.no/.
I vrimmelen av useriøse lettvektere som tilbyr tøysekurs, er disse seriøse, dyktige, og gir internasjonal sertifisering i de såkalte WSET-programmet. Jeg har gått grunnkurset deres (er det derfor jeg er så positiv?) og jobber med pensum til neste trinn - advanced. Du kan velge å følge undervisningen, men da bør du ha en arbeidsgiver som sponser deg. Eller du kan ta det som privatist, til overkommelige priser. Anbefales!

Jeg er bortreist på eksamensdagen denne våren, men satser på høsten 2010 - skal bli bra! Og en liten bonus er det jo at vin-pensumlista er omfattende...