Blindsmaking for dummies

Blindsmaking bringer ikke frem det beste i folk, har forfatter Claus Hagerup sagt. Og smakingen denne kvelden levnet oss nok mer lære enn ære. Men også blinde høner kan finne gullkorn, og morsomt er det alltid - nesten.

Noen ganger i året møter jeg gode barndomsvenner til vinsmaking. Smakingene preges av lave skuldre og vekslende prestisje. Vi har prøvd både åpne og helt eller delvis blinde smakinger, og temaer som vin til forskjellig mat, forskjellige områder, druer osv. osv. Akkurat nå er vi på less-is-more; alle bringer en fritt valgt flaske, som pakkes i aluminiumsfolie og smakes blindt. Blindsmaking er vanskeligere enn å gjenkjenne et bilmerke på motorlyden, så det blir ryggbrekkende utfordringer og et presisjonsnivå som ville vært livsfarlig på skytebanen. Men stor stas likevel. Her er vinene vi smakte:

Vin 1
Klar, med medium til tynn farge. Frisk, roserød.
Duft medium kraftig. Ren og frisk, preget av bringebær og bringebærdrops. I munnen medium høy syre, medium mengde tanniner (garvestoff). Bærpreget
fortsetter i ettersmaken, som er lang og frisk.

Konklusjon: Klar bærpreget duft og elegant munnfølelse. Burgunder. Eplekjekk enighet i panelet.
Fasit: Pavelot Savigny-les-Beaune 2006, Burgund, Frankrike.

Se det ja! Fin start på smakingen, både stemning og selvtillit stiger!

Vin 2
Uklar! Bunnfall som har virvlet opp. Ugjennomsiktig, mørkrød med innslag av murstein.
Medium kraftig duft av mørke bær, blyant og eik.

I munnen medium til høy mengde tanniner, høy syre. Stram, fast og krevende, men svært elegant vin. En del tre i ettersmaken, som likevel er lang og god.

Konklusjon: De fleste tipper Bordeaux.
Fasit: Condado de Haza Reserva 2000, Ribera del Duero, Spania.

Ups, magaplask! Eller? Diskusjon rundt bordet. Noen legger frem litteratur som kan bekrefte at de beste vinene fra Ribera sammenliknes i stil med Medoc. Altså en fin bedømming, og bare hårsbredd uttafor blink. Andre er skeptiske, og også litt nedtrykte. Dette som startet så fint…

Vin 3
Klar. Meget mørk til ugjennomsiktig. Fargen dyprød (vissen rose).
Kraftig/tydelig duft av lyse røde bær, og vanilje.
I munnen markant høy syre, og stor mengde tanniner. Lang ettersmak dominert av tre.

Konklusjon: Hva i alle dager er dette da? Den høye syren tyder på italiensk, men det var da ikke noe kirsebær i duften? Rhône? Nei, mangler krydder og de mørke lakris/tjære-tonene derfra. Loire? Spätburgunder? Et forslag om ”noe portugisisk faenskap” antyder at vi virrer som blinde høner. Resignert drar vi aluminiumsfolien av flaska.

Fasit: Domaine d’Andezon Vieilles Vignes Non-Filtré 2004, Cotes du Rhône, Frankrike

En gjenganger på polet, drukket utallige ganger av de fleste av oss. Ingen skjønner noe. Begynner vi å bli slappe? Eller fulle? Nei, vi pleier da tåle mer enn tre stk. kvartfulle glass. Jaja, så får vi revurdere vår åpenbart altfor entydige mening om viner fra nedre rhôndalen.

Vin 4
(Dette var min vin, så jeg deltok naturlig nok ikke i selve gjettingen)
Klar, medium mørk, rød til mørk rød.
Duft preget av lyse røde bær (bringebær, kirsebær) og en del eik/vanilje
I munnen medium fyldig, med meget høy syre og store mengder skarpe tanniner. Uttørrende munnfølelse, som fortsetter i ettersmaken. Ikke drikkemoden, vil nok åpne seg og bli flott med noen år i kjelleren. (Huskelapp til meg selv: kjøpe to-tre stk. for lagring)

Konklusjon: de resterende smakerne vektlegger den høye syren, og innslaget av kirsebær i duften. De er skråsikre på Italia, men klarer ikke enes om distrikt. Barberatilhengeren roper høyest.

Fasit: Lequin-Colin Chassagne-Montrachet Vieilles Vignes 2007, Burgund, Frankrike.

Litt måping, flir og kremt, før forsonende kommentarer utveksles: ja, den var jo altfor ung og ubalansert da. Skulle nok vært lagret lengre ja. Mhm, og eiken dekket jo over mye av frukten. Var det en 2007 sa du? Hva slags gjæring bruker de i den delen av burgund mon tro? Og store eller små eikefat?

Imens kommer det mat på bordet, og diskusjonen forsvinner i solide munnfuller med andebryst. Som er perfekt til burgundviner. Det stoler vi blindt på!