Ta en hvit måned!

Mens jeg studerte i Bergen hadde jeg en klok kamerat, han lærte meg nemlig verdien av å ta en hvit måned om våren. Fra midt i april til midt i mai – akkurat i overgangen mellom den typisk innadvendte vinteren og den hypersosiale sommeren – da skal man satse helhvitt!

Nå er det jo skummelt mange grupperinger her i verden som har lagt sin elsk på "det rene hvite". Blant de snillere i den gjengen er avholdsrørsla, med sin prediken om alkoholens styggedom og gledene ved et "hvitt" liv. Dem om det. Hva de slemmere gutta i All White-gjengen mener, brukes ikke plass på her.

Men skulle du, som jeg, velge å betrakte verden gjennom det vinøse prisme, så blir den hvite måned fort en av vårens store høydepunkter!

In the Sky with Diamonds
Denne sprudleren trekker deg opp etter håret, ut av den tunge hverdagsgjørma du står til knes i, og opp i de fredagsrosa skylagene der middagen lager seg selv, mens James Dean danser med Marilyn Monroe og Beatles nettopp har slått gjennom med LSD-hyllesten sin. Eller noe sånn… God vin i hvert fall, og en perfekt helge-startgass:

Delane Crémant de Bourgogne Blanc de Noirs: Klar lys gul, god strøm og intensitet i brusingen. Boblene er prikkende, perlende, deilig stikkende, og syren risser deg på tunga som små diamanter. Elegant duft av pære, epler og sitrus, innslag av kjeks.

På bærtur
Advarsel: det er faktisk bare knappe åtte uker til jordbærsesongen! Og hvis du ikke har tenkt å komme like bakpå som i fjor, bør du snøggast begynne å teste ut gode bærkandidater. (Ps: kutt ut fløten på bærene i år. Den ødelegger vinopplevelsen, og er bare fetende. Prøv heller ett (ikke to) dryss fersk pepper på, eller noen forsiktige skvetter balsamico. Himmel!)

Ca'rugate Soave Classico San Michele 2008/2009: Pen lyst gul, delikat og frisk duft av lime/sitron og grønne epler. Tørr og elegant i munnen, men uten syrestramheten som i Cremanten. Lang, deilig sommerlig ettersmak.

Et sant mareritt
Franskmennene i Loiredalen fikk seg en skikkelig trøkk på rødnesa for noen tiår siden, de som trodde at de var verdensmestre i å hente frem knivskarp syre, gress og stikkelsbær fra den kresne grønne Sauvignon Blanc -druen. Og så kom det noen kiwier fra langt nede ved sydpolen og viste at de faktisk kunne gjøre det bedre! Så unn deg å smake på kultvinen fra New Zealand, vinen som fortsatt får vinmakerne i Loire til å skrike og jamre seg i søvne:

Cloudy Bay Sauvignon Blanc 2008: Klar, lys gul. Distinkt og flott duft av gress, stikkelsbær, solbærbusk og hyllebær. Spiss i anslaget, slank og stilig, knusktørr i munnen. Fantastisk smak, som sitter lenge. Klassiker!

Tilbake til kritt-tiden
Og da mener jeg ikke barneskolen, men hardcore prehistorisk tidsalder. Det som i dag er sentrale Frankrike, var havbunn omtrent på denne tiden, og der satte det seg tykke lag med kalkholdig sedimenter. I dag er det kjent som Kimmeridge-leire, og går i et belte som starter i England, går ned gjennom Champagne, videre gjennom det nordlige Burgund der Chablis lages, og kanskje enda lengre. Resultatet er i hvert fall viner med et distinkt innslag av kalk, kritt eller mineraler. Denne stilen passer helt avsindig godt sammen med sjømat, og da spesielt skalldyr.

Martin Chablis 1. cru Fôrets 2008: Spisst og typeriktig anslag, tydelig innslag av mineraler, sammen med masser av oppfriskende freidig sitron/grapefrukt. Slank, stilig, elegant - en beleven og veltalende gjest som sitter en stund, men godt kunne blitt lengre. (dvs. litt kort i smaken til den prisen. Men Chablis er sjelden billig)