Fuktig løpetid i Berlin

"For being athletes, you guys sure drink a lot…" En ærlig kelner fikk stoppet våre fredagsmuntre munner, både fra mer berlinsk øl inn, og mer norsk selvskryt ut. Isteden ble det hjem i buan for skjønnhetssøvn, og opplading til lørdagens scedule: sightseeing, gaver til kone&barn, og ikke minst noe pent til vinkjelleren!

Hovedårsaken til vårt opphold i byen var at vi på søndagen skulle delta i Berlin BIG 25 – et fantasisk 25 000 meter langt gateløp med start og mål på historiske Olympia stadion, og rute gjennom hele bysentrum (langs begge sider av Tiergarten, opp Unter den Linden, gjennom Brandenburger Tor osv.) Skal du delta i bare ett internasjonalt langløp, og synes New York er litt langt hjemmefra, så vurdér dette!

I alle fall – det vi ikke rakk å tylle i oss av fluider på fredagen, burde vi definitivt ikke prøve å rekke på lørdagen, mindre enn 24 timer til startskudd. Dermed ble det tørrlagt shopping, og tenk – berlinerne liker å gå i butikker lørdag formiddag de også. Skulle du ha sett! Det var stinn brakke og 17.maiaktig folkekaos og fullt overalt der fullt kunne være. Så istedenfor å tråle og tråkke byen på kryss og tverke, brukte vi opp all tilmålt vintid ett sted – KaDeWe. Kaufhaus des Westens. Den kommersielle dronning i pre-murfallets Vest-Berlin, og tilsvarende torn i øyet på lederne for byens østre halvdel, der folk sto i kø for å kjøpe rabatterte suppeøser i hardplast.

Og apropos kø, det var det altså litt av på denne lørdag også. Men vi var blitt fortalt at hele sjette etasje i dette herlige handelshuset var satt av til ganeprising, så da var det bare å telle rulletrapper. Og idet den mekaniske trappa spyttet meg ut for 6. gang: oi! En gigantisk, labyrintisk maurtue av folk og fe, fennikel, fjærkre og feta. I sikkert tjue minutter surret jeg rundt på leting etter vinavdelingen, det sier litt om størrelsen (og litt om meg). Jeg måtte stålsette meg forbi timeterlange kjøledisker med velhengt kjøtt, duftende fuglevilt, gapende fisk, glinsende skalldyr og underlige bløtdyr. Digre glassdisker fylt opp med oster – bløte, harde, stinkende, hårete, i olje og tredd på tannpirkere – litt flere enn du klarer å forestille deg. Uendelige hyllemeter med sort balsamicoeddik, blanke oljer, mørk kraft, supper, sopper, sauser. Monumentale stabler med fersk lys loff, svart rugbrød, krydrede brytebrød, rundstykker små som egg og store som pannekaker.

Men hvor pokker gjemmer de vinene sine? Endelig. Rundt et hjørne, bak en kjøledisk med brus og øl og syltetøys – Mekka!





Nå er jo vi nordmenn mer utskjemte enn vi ofte er oss bevisst – selv små tre-hus-og-en-utedass-steder i Norge har ofte et polutsalg som overgår vinavdelingene i butikker og kjøpesentre rundt i verden. Den store forskjellen er ofte alderen på flaskene. Der norske hyller er overfylte med ferskvare, må man altfor ofte utenfor norske grenser for å få flasker med skjegg og dyp stemme. Og dette var det altså rikelig av i KaDeWes hyller.

Solide eikehyller tunglastet med klassifiserte Medoc’er og St. Emilioner, ungdommelige hvite og eldre røde burgundere, mørke rhôner. Noe større utvalg fra Langedoc og sør-Frankrike enn vi er vant til hjemme. Forbausende smått med gode italienere. Underlig – de som var så gode venner for noen desennier siden… Godt med spanjoler, et basisutvalg fra Portugal og et nennsomt knippe pene sør-afrikanere. En haug libanesere – ikke bare Ch. Musar men en rekke andre også. Artig. Og ikke minst en liten innsjø av riesling! Pfalz, Baden, Mosel, Ruver, Saar. Hele regnbuen, fra de gommekrøllende knusktørre moderne, til de litt gammelmodige og tradisjonelle halvsøte. Og hele prislista, fra de pinlig billige 3-for-2 Liebfraumilchene, og opp til Trockenbeerenausleser og Eiswein, med priser som væpnede ran.

Så hva endte opp i handlenettet mitt? Det eneste fornuftige i Tyskland er selvsagt å kjøpe Riesling. Det er bare det at… livet mitt er stappfullt av fornuftig. (Har du jobb/ barn/ huslån/ bruktbil/ plenklipper/ SFO-hentetider så vet du hva jeg snakker om) Så er det noe mål å putte mer fornuft og klokskap inn i min store vinøse lidenskap og friminutt fra voksenverdenen?

Nope.

Derfor fant jeg noen søte små burgundere isteden. En lekker og lovende Volnay "Les Jeunes Famines" '05. En pen Monthelie 1. Cru "Les Meix Bataille" '05. Og en ung og spennende Rully 1. Cru Clos St. Jacqves '07. Så toppet jeg kurven med noen uklassifiserte smårips som skal nytes på terrassen i sommer. Og til sist - én flaske ung og fruktig Medoc til hotellrommet samme kvelden, for å slipe ned de skarpe kantene på løpsnervene som kvernet i magen. Det funket!